Deilig Chicken Kiev til middag
07/02/2010 
Chicken Kiev er en russisk måte å tilberede kylling på som jeg bare måtte prøve her om dagen, etter at min bror hadde blitt anbefalt det da han desperat ba om middagstips på Facebook. Jeg ble nysgjerrig og måtte prøve det selv og fant en bra anvisning på Yotube av en dame som tydeligvis kan lage mat 
Selv laget jeg den litt annerledes. Følte at jeg trengte en saus til så da ble det en saus basert på fettet fra stekingen av kyllingen, hønsebuljong, sukkerkulør og aller viktigst: rømme (eller creme fraiche/kesam/yoghurt osv)
Blu-Ray schmoo-ray
Jeg skrev om mine meninger om BD allerede for noen måneder siden. Kort fortalt ville jeg ikke betale i dyre dommer for et svært fysisk og lett destruerbart medium som disse CD-lignende platene er, og dessuten ha en egen dedikert boks kun for det.
En Blu-Ray PC lukter det mer fuggel av. Med denne har man samme muligheter som den PC’en jeg allerede har stående under tv’en, og i tillegg kjøre BD-plater hvis man skulle ønske det. Men så er det jo også noe som feks heter .mkv filer…
Jeg lastet ned WWE Royal Rumble forleden dag og nøt svært høykvalitets TV på mitt mediacenter. Det finnes helt sikkert mange som mener at det kan bli bedre, men jeg vet hva jeg liker og dette var bra. Filene blir store, men jeg kan lagre de slik jeg vil, feks på ekstern harddisk, på nettet eller på annet fysisk media (finnes det BD-brenner?) Men jeg holder meg med andre ord fortsatt unna laserplate medier, heller ikke for backup.
Sterk Naken og Biltyvene
Dette er en av de bandene jeg som 12-åring likte øyeblikkelig da jeg ble presentert et knippe låter på radioen en litt kjedelig vinterdag i noe som må ha vært 1990. Siden har jeg oppdaget andre band og artister og fordypt meg i andre genrer, men nå i 2010 har jeg endelig gjenoppdaget SNoB gjennom Spotify. Gjensynsgleden var stor og overbeviste meg om at jeg egentlig hadde god smak selv i ung alder.
Sterk Naken og Biltyvene fikk visstnok navnet fra et lignende navngitt showband fra USA og var aktiv fra midten av 80-tallet. Musikere som Michael Krohn (Raga Rockers) og Per Vestaby (tidligere medlem av Mercury Motors mm) har vært innom bandet men medlemmene som står frem som frontpersonene for oss lyttere er Leif Helgeland og Kristin Evjenth. Personlig synes jeg Helgelands snakkesynging og Evjenths til avveksling klassiske femi-rocka stil er en av de absolutte styrkene til bandet, ved siden av oppfinnsomme tekster og originale men gjenkjennbare melodier.
Å finne musikalske paralleller er ikke lett men bandet kan nok trygt telles med når man oppsummerer Oslo scenen på slutten av 80-tallet. Det hele er som en blanding av gamle Prima Vera låter, senere Madrugada, Johnny Cash, The B52’s, Jokke og Valentinerne, Torstein Bieler og en dash Leonard Cohen. Nesten hver låt har sin egen følelse men alle er understøttet av solid musikerhåndtverk, det høres virkelig at Helgeland har sterke musikere i ryggen.
Et par favorittlåter:
Jeg spurte Leif Helgeland på Facebook om fremtiden har noe for SNoB og da svarte han mystisk “Det er jo dette med gamle sirkushester og lukten av sagmugg…”. :-)
Uansett mener jeg de burde vært et husholdningsnavn i norsk rock og pop, og håper med dette blogginnlegget å ihvertfall bidra med et ekstra googletreff på bandnavnet.
McMahon vs The Hitman – The Montreal Screwjob
12 år etter den berømte hendelsen i Montreal, kalt The Montreal Screwjob, tar de involverte parter oppgjør med fortiden og gjør fred. Nesten ihvertfall.
The Montreal Screwjob
Under Survivor Series 97 i Montreal Canada brøt WWF-sjef Vincent Kennedy McMahon avtalen han hadde med Hart om at Hart skulle tape tittelkampen mot Shawn Michaels på en måte som gjorde at han ikke mistet tittelen. Dette var et kompromiss da McMahon var bestemt på at Hart skulle miste tittelen allerede der og da siden Hart akkurat var “kjøpt opp” av konkurrenten WCW og McMahon mente at det var dårlig publisitet at en mester gikk til en konkurrent. Hart på sin side ville ikke tape beltet i hjemlandet Canada og gikk med på å tape men ikke miste beltet. McMahon overstyrte dette mot slutten av kampen da han stormet inn og fikk dommer Earl Hebner til å avgjøre kampen i Michaels favør på en måte som ga Michaels tittelbeltet ved bruk av Harts egen Sharpshooter-manøver, stikk i strid med avtalen de to hadde. Hart svarte med å spytte McMahon i ansiktet.
Tiden går
Hart gikk så til WCW som planlagt og har fordømt McMahon og Michaels i alle intervjuer han har fått muligheten til å snakke om det, selv den ene gangen han returnerte for induksjon i WWE Hall Of Fame i 2007.
McMahon har på sin side i alle intervjuer påstått at den eneste som lurte Bret Hart var nettopp Bret Hart.
Oppgjøret
I virkeligheten har McMahon og Hart vært på talefot siden 2006, så det som opprinnelig var ekte i 1997 har utviklet seg til en “storyline”. I en episoden av RAW sendt 4.januar 2010 er Bret Hart invitert som gjestevert og tar tak i hendelsen fra 12 år tilbake. Først kaller han ut Shawn Michaels som han etter noe om og men skværer opp med. Michaels innrømmer at han hadde en viktig rolle i det men etter mye mikrofonarbeid er de enige om forsoning.
Forsoningen mellom McMahon og Hart senere på kvelden ser ut til å gå like bra. McMahon viser seg fra en uvanlig imøtekommende side etter først å ha vært litt avvikende. Partene trykker hender og triumferer for deres fred, men gleden er kortvarig. I et uoppmerksomt øyeblikk sparker McMahon Hart i magen og forlater ringen, til publikums vrede.
Så siste ord i denne saken er nok ennå ikke sagt. Hva som er sant og hva som ikke er det, er fremdeles litt ullent, spesielt i forholdet mellom Michaels og Hart, som har vært svært så kjølig, men jeg er ganske sikker på at McMahon og Hart er på godfot ellers ville Hart neppe blitt tatt inn i Hall of Fame-varmen i 2007 og heller ikke som gjestevert. Sparket var nok godt planlagt fra begge parter.
Bybanen – avslørt?
Jeg har lenge vært en tilhenger av bybanen, omvendt fra mitt skeptiske utgangspunkt. Når jeg har sett den komme nærmere og nærmere et reellt tilbud til den første bolken av passasjerer, har jeg de siste årene fått økt tro på at dette kan bli bra.
Men nå viser det seg mine første tanker om dette ble en realitet før bybanen ble ferdig, nemlig å innføre ekspressbusser i egne felt fra bydelssentrene. Pga de siste dagers velbegrunnede miljøhysteri i Bergen har altså byrådet innført midlertidig bilforbud (som ble opphevet) og opprettet gratis ekspressbusser fra Nesttun, Lagunen, Oasen, Vestkanten og Åsane Senter. Jeg testet dette fra Vestkanten nå på tirsdag og for de som skal til sentrum er dette et fabelaktig tilbud, litt mer tungvint for meg som skal videre til Haraldsplass men fremdeles raskt og effektivt. Jeg anslår at jeg brukte drøye 10 minutter fra jeg kjørte hjemmenifra (litt lat da), parkerte gratis på Vestkanten og satte meg på bussen og ankom bystasjonen. Bussturen tok 7 minutter. Etter sigende tar turen fra Nesttun og Lagunen henholdsvis 10 til 12 minutter, noe som også er veldig bra. Så hva har dette med bybanen å gjøre..?
Jo, bybanen vil komme til å ta 21 minutter fra Nesttun der en ekspressbuss bruker 10. Det er ankepunktet jeg nå har mot bybanen. Grunnen til at bybanen blir tregest er at den har så mange stopp at poenget med skinner faller vekk. Selvsagt bra at mange får brukt den på den måten, men raskt går det ikke.
Min mening er at byen altfor tidlig avviste alternativene til bybanen. Jeg tror de tiltakene som nå er innført kunne vært billigere (bussene trenger ikke være helt gratis som nå) og mer effektiv, noe som kanskje nå er bevist takket være et prekært behov. Hadde man forsøkt dette som en permanent løsning før man forkastet det og heller gått for en bybane hadde byrådet hatt et mye bedre grunnlag til å forklare behovet og de hadde ikke møtt samme motstand i befolkningen.
Det jeg liker nå er at befolkningen i Åsane, Bergen Vest og Fyllingsdalen nå har et bedre busstilbud enn før. Fana får snart sin trikk som sikkert blir en tvunget suksess. Det siste byrådet ønsker er å gå på et prestisjenederlag og vil nok sørge for at så ikke skjer.
Køprisning vegrer byrådet seg mot, med god grunn. Finnes vel knapt noe mer usosialt. I kommentarfeltene på bt.no er det mange som kommenterer at de har så mye penger at det ikke vil gå utover de uansett. At venstresiden ivrer for dette overrasker meg da de normalt sett taler de mindre privilegertes sak. Da er det bedre med bilforbud basert på nummerskilt som rammer likt. Må ihvertfall se en permanent forbedring i kollektivtilbudet før man gjør noe slikt. Køprisning er bare nok en melkeku for avgiftskåte politikere med vikarierende motiver. Håper vi unngår dette i Bergen.
Men nå som bybanen er i gang vil jeg likevel se den helt utbygd. Jeg tror det kan bli en dyrekjøpt suksess, men fremdeles en suksess hvis det taes hensyn til beviset for at det finnes et konkurrerende alternativ, og den heter buss og kjører på god gammeldags allestedsværende asfalt.
Enten det gjelder bybane eller buss bør man ihvertfall for all del unngå den tidstyven som betaling til sjåføren er. Et betalingssystem som er basert på tillit med en høy andel kontroller og høye bøter er bedre enn at de skal bruke et halvt minutt av alles tid per passasjer bare til betaling. Forhåndsbetaling på internett eller mobil er løsningen.
Og helt til slutt må jeg si jeg er oppgitt over at kommunen sender ut informasjon med bønn om å bruke kollektivtrafikk gjennom posten. For det første er det ikke miljøvennlig. De fleste leser den men kaster den med en gang. Og for det andre må det være bedre ting å bruke pengene på enn å printe på dyrt pergamentpapir.
enda en link om situasjonen i bergen
Verdens beste serie…
….er i mine øyne helt klart The Simpsons. Familien fra Springfield (stat fremdeles ukjent) i USA har jeg fulgt tett siden 1997 da jeg ble hektet og siden har det vel blitt flere episoder daglig.
Det jeg liker best med serien er måten jeg kjenner igjen karakterer fra det virkelige liv samtidig som totalt absurde ting hender familien, spesielt Homer, som fremdels er 38 år, gift med jevnaldrende Marge. Ungene Bart og Lisa er fremdeles respektivt 4. og 2. klassinger til tross for mange sommerferier oppigjennom.
Gjennom årene har likevel familien forandret seg. Tegningene og stemmene har forandret seg mye fra sesong 1. Man kan også merke at serien tok seg selv en tanke mer høytidelig den første sesongen, men dette kom seg bra i sesong 2 og 3.
Serien holder seg stadig aktuell og oppdatert på nye tema, og har mange gjestestemmer fra folk i tiden. Verdensberømte stemmer som James Earl Jones, Elton John og Kelsey Grammer har lånt stemmen sin til serien , enten som seg selv eller fiktive figurer. Kjendisene flokker seg nærmest rundt den gule familien.
Det siste nå er at vår egen prinsesse Ingrid Alexandra har blitt nevnt i en episode. Les om det på Vg Nett
Jeg kommer til å fylle denne artikkelen ut etterhvert….er utrolig mye å si om den nemlig. I mellomtiden, skriv gjerne i kommentarfeltet, hvem du liker best i Springfield og hvorfor, eller andre kommentarer.
En av mine favoritter er nabo Ned Flanders. Motsetningene til Homer legger alltid til rette for hysteriske situasjoner.
The Rock tilbake i RAW
The Rock , eller Dwayne Johnson som han foretrekker å bli kalt nå, vil ifølge ryktene gjøre som legenden Bret “Hitman” Hart og returnere for en kveld som gjestevert i RAW, WWE’s flaggskip- show. Mannen som de fleste i Norge helst kjenner fra filmer som The Scorpion King og Welcome To The Jungle, begynte sin karriere i amerikansk fotball før han bestemte seg for noe annet og ble trent opp til å bli USA’s nye yndlingsfribryter på slutten av 90 tallet.
Sammenlignet med andre storheter som Hulk Hogan, HHH, The Undertaker eller Shawn Michaels ble hans in-ring karriere heller kort da Holllywood lokket med enda mer penger.
The Rock er til tross for, eller kanskje på grunn av, dette fremdeles legendarisk i fribrytingssammenheng og publikum vet fremdeles hva de skal si når han drar fram sine gamle catch-fraser.
Bilder fra nyttårsaften
Da klokken slo tolv var jeg mer opptatt med å ta bilder av fyrverkeriet enn å sende opp selv. Med et litt vaklevorent ministativ og en kamerainstilling satt til “bulb” fikk jeg endelig prøvd meg på lange lukkertider.
