Ubuntu 9.10 vs Windows 7 vs Windows XP

I det siste har jeg gått litt frem og tilbake mellom forskjellige OS på mine to maskiner. Da XP på min 4 år gamle laptop på mystisk vis kollapset bestemte jeg meg for å prøve Windows 7 selv om den på det tidspunktet ennå ikke var sluppet.

I utgangspunktet funket 7eren fint på min altså noe eldre Fujitsu Amilo Pro med bare 500mb ram, 0g jeg bestemte meg for å kjøre det samme på min adskillig kraftigere Media Center PC i stuen. For det så jo lekker ut og skulle være stabilt, og virket kjapt.

Laptopen oppfylte ikke kravene til å kjøre Aero (transparent 3d grensesnitt) men det gjorde stuePCen. I stuen fungerte det bra en stund intill jeg fant ut at media center delen ikke kunne spille av mine tidligere innspilte tv-program uten at det hakket litt hvert 5 sek. Det var ikke til å leve med selv etter mye fikling. I tillegg krasjet det en del på mystisk vis. Mulig det er pga dårlig RAM men det var aldri så ille med XP.

Jeg bestemte meg for å returnere til XP i stuen, og hadde dual boot så det var ikke noe problem. Tror jeg skal la 7 modne litt før jeg prøver meg der igjen.

Men tilbake til laptopen. Etter bare et par uker med noen få installerte programmer og litt tid uten booting begynte den virkelig å gå i sirup. ja, jeg vet at man minst bør ha en Gig med ram, helst 2 for windows 7 men jeg kjørte ikke aero og OSet var omtrent som nyinstallert. Jeg bestemte meg for å bytte det ut.

I en artikkel på digi.no kunne jeg lese at Ubuntu hadde kommet ut i ny versjon kalt Karmic Koala eller 9.10. Jeg var kommet i en situasjon der jeg hadde lite å tape. Jeg hadde bare såvidt hatt befatning med et Linux system tidligere, en eldre versjon av Ubuntu.

Så da var det bare å brenne den til en cd og kjøre i vei. Alt gikk helt smertefritt, installasjonen gikk raskt og jeg fikk en god følelse. Maskinen var kjapp igjen, omtrent som ny. Jeg kunne kjøre full brukeropplevelse av OSet uten at det sinket maskinen. Herlig.

Etter denne opplevelsen fant jeg også ut at det ikke er så nøye hvilket OS jeg bruker lenger fordi mye av det jeg gjør likevel skjer gjennon browseren og her har jeg ennå ikke merket noe forskjell i hvordan ting virker. Kjører Firefox og den virker helt som i windows. Ellers har jeg fått Dropbox og Spotify til å fungere helt fint (sistnevnte gjennom Wine som er windows emulerings software) i tillegg til at min gmail konto fungerer utmerket gjennom Evolution som er tilsvarende Outlook. Live Messenger funker utmerket gjennom Empathy.

Ubuntu er litt uvant i starten for en som kun har vært i Windows siden 1997 men jeg må si det er meget selvtilfredsstillende å vite at jeg har et helt gratis OS som kjører utmerket på en etterhvert treg(trodde den var treg ihvertfall) og gammel laptop. Ser ikke for meg at jeg trenger å bytte ut denne maskinen før den fysisk blir ødelagt nå for den er kjapp nok for de aller fleste oppgaver.

I stuen kjører jeg fortsatt XP da, men jeg vil nok med tid og stunder enten prøve igjen med 7, eller gå over til Linux der og , noe som kan bli en større utfordring da den kjører MCE. Men vi får se. Er det noen som har gode erfaringer med Linux som Media løsning i stuen?

Tore Vidar Aadland = Elvis

“Kjent” fra Stjerner i Sikte på 90-tallet, min  kompis Tore Vidar, er en av Norges beste Elvis-imitatorer og har lånt meg litt promomateriale for bloggen min. Trenger du en god Elvis imitator , legg igjen en beskjed..

Her er noen gode eksempler på Aadlands fortreffelighet:

Viva Las Vegas

Fame And Fortune

It’s now or never

En Jalapeño-historie

Jeg tror det må ha vært i Mars i år jeg kjøpte en diger krukke med Jalapeños, antakelig i Svensketraktene. Krukken var av merket Santamaria, et merke som jeg regner som mainstream og forventet på ingen måte at det skulle være den sterke typen Jalapeño.

Og det var det heller ikke…..litt skuffet konstanterte jeg at jeg hadde et års forbruk av denne belgplanten, men at den var rimelig smakløs…

Så månedene gikk og krukken ble stående i kjøleskapet mens jeg kjøpte meg små glass med det dyre men veldig gode merket Trappey’s.

Så en dag i august/september hadde jeg kjøpt meg en pizza som bare manglet en ting…jeg var tom for Trappeys og den eneste kilde til capsicum var den etterhvert gamle krukken. I nøden spiser fanden fluer tenkte jeg og hev utpå noen.

Aye caramba! Flammene stod ut av munnen min! Tydelig har aldringsprosessen gjort undre og innholdet i krukken smakte nå helt like mine favoritter fra Trappey’s!

Så da er saken biff. Ut å se etter glass og krukker som er i ferd med å gå ut på dato, eller vente et halvår etter kjøp.

tyveti/tjueti vs totusenogti

I det siste har det gått som en farsott. Mennesker som har uttalt det inneværende år totusenogni begynner å kalle neste år for tjueti/tyveti.  Jeg måtte finne ut litt mer om dette og fant denne siden som ganske riktig påpeker eldgamle tradisjoner for hvordan man uttaler år i det første århundret i et nytt millenium.

Et godt eksempel er å spørre deg selv: Når var slaget på Stiklestad? Tusenogtrevde/tusenogtretti eller titredve/titretti.

Eller som her i Bergen: Når ble byen grunnlagt?

Mange tegn peker dermed mot at rett uttale er totusenogti og ikke tjueti/tyveti. Noe som passer bra for meg , da slipper jeg å legge om

Mine mest spilte låter…

…på Spotify den siste måneden er:

Cocteau Twins – Heaven og Las Vegas – noe av det beste Skottland har å tilby?

Catatonia – International Velvet

Stone Temple Pilots – Sour Girl – en grunge låt fra dette tiåret

Mika – Pick Up Off The Floor – veldig pen låt

Throwing Muses – Status Quo – en av mine favorittband gjennom tidene (dvs Muses, ikke SQ)

Dead Can Dance – A Passage In Time

Stone Roses – I Wanna Be Adored

John Olav Nilsen & Gjengen – Ikkje Fåkk med Kjærligheten – veldig lokale fyrer

Mad Season – Wake Up

Duran Duran – Union Of The Snake – nostalgia

U2 - An Cat Dubh- de var best før

Ash – Goldfinger

The B52’s – Dirty Back Road

Amy Winehouse – Tears Dry On Their Own – denne damen har vokst på meg

Fremtidens kollektivtransport

I VG.no leser jeg om en ny form for kolonnekjøring som fattet min interesse. Ideen er at bilen din skal kunne kjøres inn i en kolonne av biler , med en leder som styrer alle bilene i kolonnen så du kan lene deg tilbake og slappe av og nyte turen.

Jeg har etterlyst ideer i denne klassen. Slik jeg ser det er dette på ingen måte en endelig løsning og slik det er skissert er det kun plass til få biler i kolonnen. Men det kreves lite av oppgraderinger i infrastrukturen. Men hvordan det går når du må ut av kolonnen står det ikke noe om. Eller hvordan det går om en bil går tom for bensin. Mye testing gjenstår nok ennå, men ambisjonene er gode da Volvo lover første smakeprøve allerede i 2011.

Personlig vil jeg se mer PRT. Noe som er og blir implementert flere steder i verden allerede, men kun i små områder som feks Heathrow Airport. Mye å glede seg til for den som venter tror jeg

Denne pizzaen er faktisk god.

Tro det eller ei men dette er faktisk en meget god pizza. Ihvertfall når man tar i betraktning at den bare koster 17.90 på Kiwi. Vet ikke om det er fordi jeg er fed up på Gradiosa, men akkurat nå foretrekker jeg denne first price pizzaen. Bunnen har en fin crust og fyllet er passe fyllende…sikkert mange som er uenig, men det blåser jeg i. Dette er godt!

Høsttur til Fløyen med Jørgen

Det var en nydelig høstdag og jeg bestemte meg for å ta Jørgen med på en høsttur på Fløyen. Vi parkerte ved svartediksdemningen, et glimrende utganspunkt for turer i byfjellene.

Vi valgte å gå gjennom boligstrøkene oppover fjellsiden og starefossområdet.

Nydelige høstfarger med Ulriken i bakgrunnen

Jørgen ved Skomakerdiket

Etter å ha forsert stien fra Starefossen og opp til kamveien tok vi en avstikker til Skomakerdiket før vi tok turen videre til Fløyen der det ventet iskrem

Fra fløysvingene

Vel nede i sentrum var det tid for påfyll før turen gikk videre opp til svartediket der bilen stod.

Jørgen var kjempeflink som gikk en så lang tur så det var vel fortjent.

Hilsen Jørgen og Thomas

Enda en boks..

Ser påVG Nett at det skrytes av en Blu-Ray spiller til under 4000. Det er like mye som mitt mediacenter kostet for 2.5 år siden, og selv om den ikke har Blu-Ray spiller kan den spille DVD, noe jeg egentlig heller ikke gjør så ofte. Grunnen er digitale format som lastes eller streames direkte fra nettet. Synes det er rart at et fysisk medium fremdeles er så aktuelt i 2009. Skjønner at kvaliteten er suveren og alt det der, men likevel; fremdeles snakker vi om lett rip- og nedbrytbare glinsende CD-lignende plater… tror jeg holder meg unna.

Tur til Rundemanen via Våkendalen

Forrige helg bestemte jeg meg for å gå en tur i skog og fjell. Lurte først på om jeg skulle gjenta fjorårets suksess med Kikenosa i Samnanger eller om jeg skulle gå på nye stier.

Bestemte meg for det siste men dro ikke langt, for jeg har faktisk aldri vært på Rundemanen, og heller ikke gått innover langs Svartediket så da var det ingen tvil. Jeg parkerte bilen i nærheten av demningen og gikk innover langs vannet. Svartediket er overraskende langt men ved enden svinger veien nordover og vekk fra vannkanten og opp i den litt mystiske Våkendalen.

Innover mot Isdalen fra innerst i Svartediket. Ulriken til høyre

Svartediket sett mot Bergen Sentrum

Det var mange gårder i Våkendalen på begynnelsen av forrige århundre og dette kan man se tegn på langs ruten oppover. Gamle tufter, kjerreveier og broer tyder på en godt bebodd dal her i Bergens bakevje, bare for relativ kort tid siden i historisk perspektiv. Litteraturen forteller at gårdene ble tvangsnedlagt da Svartediket offisielt ble Bergens drikkevannkilde.

Demningen på Tarlebø. Legg merke til solcellepanelet på hytten der. Skulle tro det var mer kraft å hente fra andre steder der

Flere av gårdene skal sågar ligge under vann etter at Tarlebøvannet ble demmet opp.

Ved Tarlebø er følelsen av fjell sterkere enn følelsen av skog for første gang og man begynner etterhvert å skimte masten på toppen av Rundemanen, sett “bakenifra”. Den ser nær ut, men det er ennå et godt stykke å gå. Stien blir dårligere og vinden kan bli ganske kraftig her oppe. Jeg hadde gått i singlet siden svartediket men her oppe trengtes en solid jakke.

Følelsen av fjell er sterkere enn tidligere her ved Tarlebøvannet. Denne kjerreveien er under utbedring.

Når jeg endelig nådde toppen var det rett og slett for dårlig vær til å sette seg ned så jeg endte med å gå nedover et stykke på andre siden  av fjellet , i retning Brushytten, før jeg tok en velfortjent hvil.

På toppen av fløyenmassivet ser vi dette.

Nå begynner det virkelig å bli mye folk rundt meg her på den vante siden av toppen, selv om det overrasket meg over hvor mye folk jeg så i Våkendalen og. Turer i byfjellene er tydeligvis populært her i byen.

Vinden har løyet og vi er i det koselig terrenget mellom Brushytten og Fløyen. For å komme raskest ned til Svartediket (der jeg parkerte) velger jeg her å følge skilt til Skomakerdiket først, derfra til “City Center” og Skansemyren og søre kamvei over Knatten og ned til Svartediksdemningen.

Turen tok meg 3 timer med rasting og pausing. Gir den 4 av max 5 tomler i været med en blemmefaktor på ca 2/5. Jeg dro ikke så mye med meg derfor er bildene for anledningen tatt med mobilkamera (Nokia N82)

Her hele ruten: